Min guide til aldersbestemming av felt elg

I fjor kom NINA og Hjorteviltportalen med en ny veileder for å aldersbestemme elg (og hjort og villrein) basert på tannsettet (https://hjortevilt.no/jakt/aldersbestemme-felt-elg-og-hjort). Dette er en god veileder som baserer seg på å studere kinntennene til dyra, tilsvarende den som i alle år har vært trykt på for eksempel «Sett elg» skjemaene. Denne metoden betinger gjerne at man skjærer opp kjaken eller flår ut hele kjeven på dyret for å få tatt en ordentlig kikk på tennene.

Siden man også kan aldersbestemme de aller fleste dyr ved kun å se på framtennene, noe som er enklere og raskere i felt, vil jeg her komme med min guide til aldersbestemming av elg som baserer seg på dette. Sammen med NINA`s/Hjorteviltportalen`s metode, bør man da ha et svært godt grunnlag for å aldersbestemme felte dyr.  

Kategoriene kalv, ungdyr og voksne dyr

Kalver er vanskelig å ta feil av, men i lavkondisjonsområder hvor det forekommer 1,5 år gamle dyr langt under 100 kg, kan det ut ifra kroppsstørrelse alene noen ganger være tvil om det felte dyret er en stor kalv eller et svært lite ungdyr. Husk da at en kalv har 6 små melketenner fremme i underkjeven.

Det som oftest byr på utfordringer for jegere flest er å skille sikkert mellom ungdyr (1,5-årige dyr) og eldre dyr (alle aldersklasser fra og med 2,5 år). En kalv har som nevnt 6 små melketenner i underkjeven mens en voksen elg har 8 permanente framtenner. Dette skiftet fullføres en gang i løpet av høsten dyret er 1,5 år, men er sjelden fullført tidlig i jakta (september/oktober). Dette gjelder ikke minst i områder med lav kondisjon og sent utviklede dyr. De to eller fire midterste framtennene er ofte på plass, mens tennene på siden enten vil være på vei opp av tannkjøttet eller mangle helt (dvs. de er ennå ikke fremme fra tannkjøttet). De nye tennene som er skiftet er store, hvite og brede med minimal slitasje. Av og til kan noen av melketennene også sitte igjen. Disse er svært mye mindre enn de nye, permanente tennene. Altså; færre enn åtte fremtenner, tenner tydelig på vei opp fra tannkjøttet, eller en miks av små (melketenner) og store tenner = 1,5 år (Bilde 1).

Tidlig utviklede og store 1,5 årige dyr kan ha alle 8 tenner på plass. Det er kun i de tilfellene det vil være nødvendig å se på kinntennene for en ekstra kontroll. Det man da ser etter er om de tre forreste kinntennene er på plass, slik at dyret i alt har 6 kinntenner. Er de på plass vil de på et 1,5 år gammelt dyr være hvite og "nye" (Bilde 2). Er man fremdeles i tvil er siste punkt på lista å foreta en aldersanalyse ved hjelp av tannsnitting. Trekker man de to midterste fremtennene for analyse, vil også tannrota kunne gi ytterligere informasjon. En nylig utvokst tann fra et 1,5 år gammelt dyr har en slank og glatt tannrot, som i tillegg er hul og i praksis er som et skall. I tannrota kan man ofte ane et lite hull i spissen, stort nok til å tre inn en synål, og klemmer man på den med en tang eller slår på den med en hammer vil den lett knuse. Ettersom dyret blir eldre vil tannrota lukke seg og gamle dyr vil gradvis få mer ujevne, massive og grove tannrøtter.

(Det kan nevnes at for hjort er prinsippet med sjekk av framtennene det samme som for elg).

Bilde 1. Underkjever av to elg med framtenner. Typisk eksempel på 1,5 årig elg, som ikke er ferdig med tannskiftet til venstre. Alle dyr 2,5 år eller eldre vil ha 8 permanente tenner på plass slik bildet til høyre viser (denne elgen var 3,5 år). NB! Tidlig utviklede 1,5 årige dyr vil også kunne ha 8 tenner på plass fremme. I slike tilfeller bør man gå videre til kinntennene for en ekstra kontroll, og ser da etter om de tre fremste kinntennene er tydelig hvite og «nye».

Bilde 2. Kjeve av en relativt tidlig utviklet 1,5 år gammel elg. Et lærebokeksempel på hvordan de tre fremste kinntennene skiller seg ut som hvite og nye. I praksis kunne man likevel bare tatt en rask kikk på fremtennene for å komme til samme konklusjon; kun 6 tenner er helt fremme, og en ses på vei opp av kjeven; typisk 1,5 år gammel elg. 

Visuell vurdering av eldre dyr

Eldre dyr kan også med rimelig grad av sikkerhet aldersbestemmes til noenlunde alder ved å vurdere slitasje. For å vite eksakt alder er det helt nødvendig med en tannanalyse, men poenget er likevel at det er lett å se om dyret er ungt eller gammelt, om man bare vet hva man skal se etter.

Om vi kan utelukke at dyret er 1,5 år (som forklart over) har vi åtte permanente fremtenner på plass i underkjeven. Med litt trening kan vi ganske raskt si om dyret f.eks er ca. 2-3 år, 4-6 år, 7-10 år eller enda eldre. Det første vi ser på er det generelle inntrykket av tanna med tanke på slitasje på emaljen, og om «fireårsstripa» er synlig. Ved omtrent fire-fem års alder kommer en smal, brunaktig stripe til syne rett under tannkanten, på tannas innside (Bilde 5). Med økende alder blir denne gradvis mer og mer synlig, den blir også tjukkere og mørkere i fargen. Voksen elg uten denne stripa til syne, og med ellers lite synlig slitasje, er derfor høyst sannsynligvis 2,5 eller 3,5 år. I motsatt ende av skalaen; ser vi denne brune stripa tydelig kan vi umiddelbart fastslå at det ikke er snakk om en ung elg.

Over tid slites tennene som følge av beiting og napping av kvist og andre beiteemner, samt at tennene gnisser mot hverandre. En 1,5 år gammel elg har derfor de hviteste og bredeste tennene uten tegn til slitasje. Også 2,5 år gammel elg har hvite og «pene» tenner, men man kan kanskje ane de første tegn til ørsmå slitekanter på hver side der tennene har gnisset mot hverandre. Denne slitasjen øker gradvis med økende alder, og fra 5-6 års alder er den som regel ganske tydelig. En elg på 10-15-20 år får etter hvert totalt utslitte tenner som bare stikker opp som butte, avrundede stubber så vidt fremme fra tannkjøttet (Bilde 3 og 8). Mens unge dyr har en slank, glatt og hul tannrot, får eldre dyr gradvis en mer massiv, klumpete og forkalket tannrot (Bilde 3).  

Bilde 3. Vanlig utvikling av slitasje fra 1,5 år til 10,5 års alder. Helt til høyre eksempel på 12,5 års elg og 15,5 års elg (aldersbestemt ved tannsnitt). Med alderen vil individuelle forskjeller kunne være betydelige og etter 10-12 år blir visuell bedømming mer usikker.

Bilde 4. Her er slitasjen svært beskjeden og tanna gir fortsatt et «rent» og hvitt utrykk. Når «fireårsstripa» i tillegg mangler er dette med stor sannsynlighet en 2-3 år gammel elg. Tannrota vil være forholdsvis slank og glatt.

Bilde 5. Her er slitasjen fortsatt beskjeden, men slitekantene begynner å synes. «Fireårsstripa» er blitt synlig, men er ikke fremtredende og et slikt utseende tilsier typisk 4-5 års alder.

Bilde 6. Slitekantene begynner å bli tydeligere og gir tanna et smalere preg, og tannspissen har også fått synlig slitasje. Den bruna stripa er godt synlig, og en aner også de første tegnene til forkalkninger på tannrota. Et slikt utseende tilsier gjerne en alder på 5-8 år.

Bilde 7. Her er tanna nesten slitt ned til tannrotas bredde. Også tannrota er tykk og butt og et slikt utseende tilsier en godt voksen elg på opp mot ti år.

Bilde 8. Etter ti år blir det større usikkerhet knyttet til aldersestimatet, da individuelle forskjeller kan være noe større. Ei tann som dette tilsier at elgen er godt over ti år, og kan i praksis være alt fra 11-12 år og oppover. Denne tanna er fra en elg på 15,5 år.

Generelt om aldersvurdering

Denne veilederen bør gi et godt grunnlag for å aldersbestemme felt elg på en sikker måte. Når det gjelder vurderingen av voksne dyr, vil det alltid være individuelle forskjeller i tannslitasje, og ingen regler uten unntak. Det er derfor også lagt inn noe overlapp på enkelte av kategoriene vist gjennom bilder. Bildene vist her er bare typiske eksempler på hvordan slitasjen oftest trer fram over tid. Erfaringsmessig synes det generelt å være slik at dyr i god kondisjon på gode beiter, gjennomgående har noe mindre tannslitasje enn dyr i dårlig kondisjon, ved samme alder.

Det er aldri mulig å anslå en eksakt alder med sikkerhet, uten å foreta en aldersanalyse, men det er mulig å anslå en omtrentlig alder med nokså stor grad av sikkerhet. Diskusjoner om det felte dyret er ungt eller gammelt, bør derfor være unødvendige dersom man følger tipsene som vises her i tekst og bilder. Dette kan være både nyttig og morsom kunnskap å ha når man står ved en nylig felt elg. Elgokser i Norge er på topp ved 7-9 års alder og man må derfor vite både vekt og omtrentlig alder for å vurdere den relative kvaliteten på dyret.

Bilde 9. En elgokse er felt i et typisk lavkondisjonsområde på Østlandet. Oksen blir seinere veid til snaue 170 kg og de fire taggene er relativt lange og velutviklete. For området kan dette potensielt være alt fra en svært lovende 2,5 åring, til en "dårlig" og gammel returokse. En rask kikk på fremtennene avslører umiddelbart at det her er snakk om en godt voksen okse i sin beste alder, rundt 6-7-8 år. Uten kunnskap om tannslitasje, ville det vært umulig å si noe om alder. Dette understreker samtidig poenget om at det også er umulig å si noe om et dyr er «bra» eller «dårlig», dersom man ikke vet både elgens alder og vekt.